ten weeks

Han kom helt plutselig. Etter å ha forberedt oss så lenge, og ventet på akkurat ham i nesten 9 mnd, så klarte han likevel å overraske oss ved å være ekstra tidlig ute. Han er den fineste jeg har sett i hele mitt liv. Jeg blunket, og plutselig er han 10 uker gammel. Jeg prøver å stoppe tiden, det går alt for fort. Men jeg klarer det ikke, så jeg bestemmer meg for å hive meg i det og prøve å henge med.

Hva lykken er? Dette, akkurat her og nå.

Summer came, summer went

Fjellstøvler på føttene og real turmat i sekken. Joggesko på bena og myggspray på armene. Seiljakke og solkrem. Bikini og bål. Sommerens to første ferieuker bød på fjell, skog, hytte, seilbåt og svensk skjærgård. Fred i sjelen og følelsen av sommer. Regn og sol om hverandre, brettspill og familie, venner og kjærlighet.

Take me sailing

Vi seilte fra Flaskebekk til Sandspollen, la båten på svai og spiste middag i solnedgangen, sovnet til bølgeskvulp, våknet til kaffe og morgenbad, og seilte hjem i solen. Hvis jeg noen gang trenger å hente meg inn og slappe helt av må jeg huske på dette. Jeg trenger ikke mer enn én natt på båten før alt er i balanse.

when planning

Vi planlegger ferie. S liker ikke å planlegge, så hun vil helst at vi skal bestemme oss dagen før avreise, men det har en tendens til å gå kraftig utover lommeboken, så i år skal vi planlegge. Vi planla i april, vi planla i mai, vi planla i juni, og enda har vi ingen faste planer… Det ser ut som om det blir samme tralten i år som tidligere, vi kaster oss på akkurat det vi føler for. Kanskje det er siste gangen på lenge? Jeg håper jo det (lille frø).

Vi har i hvert fall bestemt oss for å starte ferien med en seiltur, og setter til havs lørdag kveld. Jeg gleder meg til bølgeskvulp, grilling og saltvann i håret.

Nå er det tre dager på kontoret, medregnet i dag, og så er det fire uker fri – og de skal nytes, uansett hva vi ender opp med å fylle dem med.

Frøet

«Maria, jeg tror det er et kryss…» Jeg ser på henne at hun ikke tør å tro på det hun ser. Jeg vet at hun ikke har turt å tro, og jeg vet at hun har vært livredd for at jeg skal tro, for da vil skuffelsen bli enda større. Men å håpe, det har vi gjort. I to år har vi ventet, håpet og drømt. Nå vet vi at det går an. Uansett hva som skjer videre, så vet vi at det er mulig. Jeg tør fortsatt ikke helt å tro på det, men jeg håper, jeg håper så inderlig at det er vår tur nå.

Jeg ligger bare her og gror
og drikker vann og spiser jord.
Her er så varmt og mørkt og vått.
Her er så fredelig og godt.

I natt kom regnet lett på tå
og banket ganske sakte på.
Det hvisket til meg: Lille bror,
en vakker dag blir du så stor

at du kan løfte taket vekk.
Og i en bitteliten sprekk
vil hele verden åpne seg
og sola smile ned til deg.

Frøet av Inger Hagerup

Recap

Jeg klikker meg inn på drypp og ser at jeg har upubliserte, ferdige innlegg om jul og advent. Jeg vurderer å poste et innlegg jeg skrev i januar, men bestemmer meg for at det er for sent.

I februar gikk det i ett på jobb, med deadline 1.mars, men vi kom i mål. I mars kunne jeg puste litt dypere, og vi dro på ferie. Helt spontant reiste vi 2 uker til Seoul, og endte opp med å ha en av de beste feriene noensinne. S falt til ro, jeg falt til ro, ting falt på plass, og jeg lengtet tilbake idét vi satte føttene på norsk jord.

Det går plutselig fra vinter til sommer, det er som om Oslo bestemte seg for å hoppe over våren i år.

Vi kjøper nye møbler til balkongen, sitter ute på ettermiddagene og snakker om hvor heldige vi er, tenker på det vi planlegger og prøver, men egentlig ikke kan planlegge i det hele tatt. Lurer på å bestille oss en tur til sommeren, men klarer ikke å ta noen beslutning. Vi velger å vente.

Gode venner holder rundt oss når livet er trått, og ler med oss så ofte de kan. Noen ganger har jeg vondt i kjeven av latter og smil, og vi holder fast i øyeblikket.

Unplanned redecorating

Vi småprater om oppussing og hvilke ønsker vi har. Egentlig skulle vi ha flyttet kjøkkenet ut i stuen denne våren, men prosjektet ble utsatt ett år, så vi skal ikke gjøre noe nå. Det er bare så gøy å visualisere. Det ene fører til det andre, og så sitter vi der med fargekart og skisser. Vi bestemmer oss for å male en vegg, det er gøy med forandring, og en kontrastvegg er ikke så krevende.

Før jeg vet ordet av det har én vegg blitt til mange, og alle rom i leiligheten er klare for oppgradering. Vi fjerner lister, pusser gulv, vasker vegger, henger ved malingsdisken på Jernia, og kan fargekartet til Jotun Lady ut og inn. Vi diskuterer glans vs matthet, rulle vs pensel, og gjør storinnkjøp.

Vi maler, drikker rødvin, snakker om livets store og små mysterier, spiser frossenpizza og sjokolade. På kveldene ligger vi på madrass på gulvet midt i stuen og ser serier, og om morgenen våkner vi med malingslukt i nesa.

Vi kjører innom mamma for å hente ved for søsteren min før vi skal på IKEA for tredje gang på tre dager, og hun ler: «Akk, ungdommelige pågangsmot». Svigerfar sender melding og minner oss på at vi må male diagonalt på første strøk, og pappa ringer for å få forklaring på en snap han fikk fra S.

Når helgen er over er to rom nesten ferdig, og vi ser stolte på resultatet. Jobbdagen brytes opp av bilder og lenker av sofaer, stoler og trekk i ulike farger, og jeg gleder meg til å komme hjem og fortsette på prosjektet vårt.

Back to normal

I morgen starter hverdagen igjen, og det er helt greit. Heldigvis. Selvsagt er jeg glad i ferie, men jeg er også veldig glad i hverdagen – både på jobb og hjemme. Det er viktig å ha gode hverdager, det er tross alt veldig mange av dem.

For meg starter det nye året ordentlig første hverdag etter nyttårsaften. Det er da forsettene skal gjelde, og nye mål skal nås. Jeg har et helt spesielt ønske for 2016, og krysser både fingre og tær. I mellomtiden ser jeg på S og minner meg selv på hvor heldig jeg allerede er.

The office
The office

New years

Nyttårsaften feires med gode venner, og vi bestemmer oss for å lage til et stort tapasbord. Indrefileten, som skal bli til roastbeef, står i ovnen allerede klokken 11, og står og godgjør seg på 70-80 grader hele dagen. Vi spiser i timesvis, til dessert er det sjokoladefondant og sitronfromasj, og jeg tenker på mormor som alltid laget sitronfromasj. Etter maten er det mer kake, vin, brettspill og partyhatter. Vi ler oss sammen inn i det nye året, og jeg kunne ikke ha bedt om en bedre nyttårsfeiring.

New years eve
New years eve
New years eve
New years eve
Still new years eve
Still new years eve