Summertime

Det har gått i ett med både jobb og sosiale happenings, og det føles som om det er lenge siden vi har fått et pust i bakken. Etter festen lørdag kveld drar vi hjem og stapper badetøy og joggebukse i en sekk, lukker vinduene, tar med oss søpla og låser døren. I bilen hører vi podcast og spiser sjokolade,  og når vi kommer frem lister vi oss inn på badet, pusser tenner, og legger oss i sengen som moren til S har redd opp tidligere på dagen. Søndag morgen våkner vi til nybakte rundstykker og nytrukket kaffe.

Vi ligger i solen med hvert vårt headset. S prikker meg på armen og forteller om noe hun har lest. Vi spiser rundstykker med glinsende salami og svett gulost, drikker fanta og søler dill-potetgull utover putene. Båter putrer forbi, noen kommer padlende på en SUP, og vi kommer på at vi har glemt å prøve det. Vi skulle jo sjekke pris.

Familien til S har hytte helt nede ved vannet, med egen brygge og strand. Det er luksus å ligge helt for seg selv, mens stranden 100 meter bortenfor er stappfull med folk. Latter, skrik og plasking høres, og jeg tenker at de har det like bra som oss.

Lukten av kullgrill kommer smygende, og minner meg om barndommens gatefester med naboene. Noen nye fregner spretter frem på nesen, og t-skjorten er klam mot ryggen. Vi bader, får saltvann i håret og nupper i huden.

På kvelden kjører vi hjem igjen. Det føles som om vi har vært på ferie.

One of these days

Noen måneder i året er spesielt travle, og august er en av dem. Vi jobber mot deadline, og frem til det går det i ett. Sene kvelder på kontoret fører med seg dårlige rutiner som overtidsmat (les ferdigpizza) ved macen, alt for mange kopper kaffe, og seriemaraton i sofaen langt over sengetid.

Jeg vet at trening gir meg mer energi, bedre selvfølelse og bedre søvn. Jeg vet at hjemmelaget middag med grønnsaker og salat gjør det samme. Og jeg vet at det er begrenset hvor mye kaffe det egentlig er meningen at en stakkars kropp skal tåle. Ambisjonene mine for august er ikke skyhøye – til det kjenner jeg meg selv for godt – jeg starter i det små. Foreløpig har jeg byttet ut morgenkaffen med juice laget i min nyinnkjøpte juicer, og sørger dermed for èn kaffekopp mindre, samtidig som dagen kickstartes med en vitamininnsprøytning bestående av en god mix grønnsaker og frukt.

Foto: hutchbydesign
Foto: hutchbydesign

Neste mål er å gjennomføre èn treningsøkt i løpet av neste uke.

Babysteps.

 

We remember in funny ways

waterstones
waterstones

Ferien er for lengst over, og vi lengter tilbake. Glemt er klissete, klam hud, sviende svette som legger seg på overleppen, gjennomsvett t-skjorte som klistrer seg til ryggen, sand i trusa og myggestikk på bena. Den harde sengen som ga vondt rygg i ukesvis, lunka vann på flaske og solbrent, feberhet hud. Vi mimrer isteden om brune, bare ben, sene kvelder med latter og spill, turkist vann og iskald øl.

Umbrella trio
Umbrella trio

Siste feriedag er jeg alltid klar for hjemreise. Det spiller ingen rolle om ferien har vart i to uker eller i to dager, det er alltid deilig å komme hjem. Jeg elsker å reise, og jeg elsker følelsen av å komme hjem.

Men det tar aldri lang tid før jeg er klar for å reise ut igjen. Nå planlegger vi neste utflukt med gode venner og gleder oss til enda uoppdagede fortauscafèer og restauranter, altfor dyre nye sko (som jeg alltid ender opp med), hotellfrokost og gnagsår etter lange brostensvandringer.

Chez Marianne

Da vi giftet oss var min morgengave til S en reise til Paris. Det var første gang i Paris for oss begge to, og jeg falt pladask. Det var alt jeg hadde håpet og enda litt til.

Eiffeltårnet, Champs-Élysées, Notre Dame og Pont des Arts ble selvsagt besøkt, men det som gjorde at jeg falt pladask var nabolaget. Vi bodde i Le Marais, et av Paris eldste boligområder preget av gamle bygninger og små, trange gater med et mylder av mennesker. Her finner man de mest eksklusive vintage-butikkene (med Chanel-vesker og  Hermés-sjal det var svært vanskelig å reise fra) side om side med cafeer, restauranter, falafel-gatekjøkkener, kjedebutikker og gallerier.

Er du i området vil jeg anbefale å ta en tur innom Chez Marianne, og velg falafel sandwichen i take-out vinduet. Det er ofte lang kø, men ikke la deg skremme av det, for køen går som oftest veldig fort. Og er det ekstra lang ventetid kommer de gjerne og deler ut smakebiter på varm, nystekt falafel.

Le Marais, Paris
dans le parc
dans le parc
la tour Eiffel
la tour Eiffel

 

working girl (at least pretending)

Det er fortsatt mange som er på ferie denne uken, så jeg har tid til å komme ajour. Jeg bestemmer meg for å ta med meg den langsomme pusten tilbake på jobb, og minner meg selv på å senke skuldrene. Jeg tar kaffepauser og småprater med kollegaer, scroller gjennom nettavisen, og hører en halv episode av podcasten jeg hører på på bussen om morgenen. På ettermiddagene er jeg helt alene på kontoret, og jobber meg langsomt gjennom to-do listen min. Det er deilig å krysse av for hver oppgave som er gjort, samtidig som rekken med uleste mail i innboksen langsomt blir kortere.

Jeg tenker på S og den hyggelige telefonsamtalen vi hadde tidligere i dag. Klokken er ti over halv seks, og jeg lurer på hva jeg har lyst på til middag. Så piper det i telefonen. Det er S som har vært på joggetur med en venninne.

– Ferdig. I bilen nå.
– Jeg er fortsatt på kontoret.
– Hentes? På vei hjem.
– Ja takk.

Jeg bruker ventetiden på å skrive. Mens jeg skriver lurer jeg på om dette noengang vil leses av noen andre enn meg selv, og bestemmer meg for at det egentlig ikke har så stor betydning. Jeg vet at jeg bare lurer meg selv. Hvorfor ellers bytte ut notatboken med en blogg.

Vacation shutdown

Vi kom hjem til sol og sommer. I hagen var det shorts-vær, og på ettermiddagen surret vi rundt i Ekebergparken frem til vi ble så varme og tørste at vi måtte løpe ned mot Gamlebyen for å finne en kiosk. På veien ned begynte det både å regne og å hagle, og vi møtte en eldre mann som smilte og lo selv om han var søkkende våt og rullestolen var tom for batteri. Vi hjalp ham hjem, løp til bilen der vi skrudde varmen på for fullt, og bestilte en take-away pizza. Perfekt avslutning på ferien.

Puddle of joy
Puddle of joy (even though the picture of this little fellow was taken another rainy day)