Skincare

Foto: Aesop
Foto: Aesop

Jeg var en av de heldige jentene som aldri trengte foundation, pudder eller andre dekkende kremer. En leppepomade i vesken, og et sveip over vippene med maskarakosten, og jeg var klar for hva som helst. Jeg forsto nok ikke hvor heldig jeg var før jeg i midten av tyveårene begynte å få uren og vanskelig hud. Plutselig er det tørt og flasser, så er det fet, glinsende hud, så er det kviser, røde prikker – alt i alt det som skal til for å ødelegge dagen.

I mange år har jeg prøvd ut ulike kremer, renser og sminke, men syns ingenting har fungert. Inntil nå. I april hadde jeg bursdag, og av kjæresten min hadde jeg ønsket meg produkter fra australske Aesop, og det fikk jeg. Hver kveld renser jeg ansiktet, påfører toner og enten krem, serum eller olje (avhengig av vær og temperatur ute som påvirker huden). Om morgenen skyller jeg ansiktet, påfører toner, og serum med olje blandet i. Huden min er fortsatt ikke perfekt, men den har blitt så mye bedre, særlig med tanke på kombinasjonen av tørr og fet hud. Serum og olje har gjort underverker, og jeg bruker ikke lenger foundation, men en mindre dekkende CC-krem (min favoritt er denne fra Chanel), og også det mer og mer sjeldent.

Parsley Seed Anti-Oxidant Serum // Foto: Aesop
Parsley Seed Anti-Oxidant Serum // Foto: Aesop

Mine favoritter er serumet ovenfor og oljen nedenfor, men det finnes mange varianter av serum, oljer, cleanse og kremer. I butikken kan du få hjelp til å finne akkurat det som passer din hud best.

Fabulous Face Oil / Foto: Aesop
Fabulous Face Oil / Foto: Aesop

Det kan også hende at Aesop ikke passer for din hud overhodet, men at et annet produkt kan passe bedre. Min erfaring er at man må prøve seg frem, men at de som jobber i hudpleiesalonger, på parfymerier eller lignende har mye kunnskap og kan hjelpe deg på rett vei.

London – the preface

En av mine favorittbyer er London, og vi reiser dit flere ganger i året. London har vokst på meg, og det London er for meg i dag er ikke det det var for meg første gangen jeg var der.

Mitt første besøk i London var med mamma, mammas venninne Eirinn og lillesøsteren min. Jeg var 14 år gammel, og det var utrolig stas. Vi var sjelden i utlandet, og det kriblet i magen fra jeg våknet. Pappa kjørte oss til Torp der man kunne fly rimeligere enn fra Gardemoen. Vi bodde i et hyggelig nabolag, i hus med hage, som vi lånte av søsteren til Eirinn. Vi tok turistbuss og satt i andre etasje. Vi dro til Cambridge og ble fraktet rundt i Gondol av en student, jeg fikk nye bukser, og livet var herlig.

Andre besøk i London var nyttårsaften 2007 til 2008 med tre venner. Fredrik og jeg bodde sammen på et vanvittig råttent hotell ved Kings Cross. Vi dro ut for å spise fancy nyttårsaften-middag alle fire, sto på plassen foran Big Ben da klokken slo tolv, og endte opp på en irsk pub der gjennomsnittsalderen på klientellet var ca 60 år. Morgenen etter våknet jeg opp med en McMuffin halvveis i munnen og halvveis utover puten. Fredrik og jeg så musikalen Wicked og var over oss av begeistring. Neste dag hadde vi ristet av oss feiringen, tok toget til Oxford og tuslet rundt i universitetsbyen. Vi handlet gaver til de hjemme, vintage slips og sjokolade – og var strålende fornøyd.

Da jeg møtte S hadde jeg disse to London-besøkende som referanse. To fantastiske turer, men vel så mye på grunn av spenningen med å reise og menneskene jeg reiste med, som byen. Vi reiser stadig mer, og jo mer reisevant man blir, jo høyere krav stilles til feriene.

I løpet av de siste syv årene har jeg vært i London minst én gang årlig (ofte to og tre), fordi en av S sine nærmeste venninner bor der med sin engelske mann. I løpet av denne tiden har London blitt en av mine favorittbyer, og antageligvis den byen jeg kjenner best, etter Oslo.

Som førstegangsbesøkende i London vil man gjerne se alt man har hørt om: Oxford Street, London Eye, Big Ben, Notting Hill, Tower of London og Tower Bridge, Buckingham Palace, Trafalgar Square, Maddam Tussauds og musikal. Det er ikke noe galt i det, men man mister mye av det ”ekte London” til fordel for turist-attaksjonene. Mitt råd er å forsøke seg på en kombinasjon, men samtidig være innstilt på at London kanskje ikke kommer inn i hjertet ditt før besøk nummer to, når du kan hoppe over de typiske turist-fellene og begynne å utforske hva byen ellers har å by på.

Når det gjelder turistattraksjonene har jeg absolutt trålet gjennom både en og to ganger. Jeg har blant annet sett The Lion King, Wicked og Dirty Dancing, og anbefaler absolutt en tur på musikal. Jeg anbefaler også at man får sett alt det man har hørt om (som Oxford Street og Big Ben), rett og slett fordi jeg selv ofte angrer hvis jeg har droppet det når jeg er på ferie. Men gjør det gjerne via en hop-on-hop-off turist-buss. Da får du unna det meste i løpet av én dag, og bruker ikke altfor mye tid på å vase i alle de andre turistene, samtidig som du får et godt overblikk over byen og dermed kan velge hvor du ønsker å bruke mer tid resten av ferien din.