Kategoriarkiv: Everydaylife

Frøet

«Maria, jeg tror det er et kryss…» Jeg ser på henne at hun ikke tør å tro på det hun ser. Jeg vet at hun ikke har turt å tro, og jeg vet at hun har vært livredd for at jeg skal tro, for da vil skuffelsen bli enda større. Men å håpe, det har vi gjort. I to år har vi ventet, håpet og drømt. Nå vet vi at det går an. Uansett hva som skjer videre, så vet vi at det er mulig. Jeg tør fortsatt ikke helt å tro på det, men jeg håper, jeg håper så inderlig at det er vår tur nå.

Jeg ligger bare her og gror
og drikker vann og spiser jord.
Her er så varmt og mørkt og vått.
Her er så fredelig og godt.

I natt kom regnet lett på tå
og banket ganske sakte på.
Det hvisket til meg: Lille bror,
en vakker dag blir du så stor

at du kan løfte taket vekk.
Og i en bitteliten sprekk
vil hele verden åpne seg
og sola smile ned til deg.

Frøet av Inger Hagerup

Recap

Jeg klikker meg inn på drypp og ser at jeg har upubliserte, ferdige innlegg om jul og advent. Jeg vurderer å poste et innlegg jeg skrev i januar, men bestemmer meg for at det er for sent.

I februar gikk det i ett på jobb, med deadline 1.mars, men vi kom i mål. I mars kunne jeg puste litt dypere, og vi dro på ferie. Helt spontant reiste vi 2 uker til Seoul, og endte opp med å ha en av de beste feriene noensinne. S falt til ro, jeg falt til ro, ting falt på plass, og jeg lengtet tilbake idét vi satte føttene på norsk jord.

Det går plutselig fra vinter til sommer, det er som om Oslo bestemte seg for å hoppe over våren i år.

Vi kjøper nye møbler til balkongen, sitter ute på ettermiddagene og snakker om hvor heldige vi er, tenker på det vi planlegger og prøver, men egentlig ikke kan planlegge i det hele tatt. Lurer på å bestille oss en tur til sommeren, men klarer ikke å ta noen beslutning. Vi velger å vente.

Gode venner holder rundt oss når livet er trått, og ler med oss så ofte de kan. Noen ganger har jeg vondt i kjeven av latter og smil, og vi holder fast i øyeblikket.

Back to normal

I morgen starter hverdagen igjen, og det er helt greit. Heldigvis. Selvsagt er jeg glad i ferie, men jeg er også veldig glad i hverdagen – både på jobb og hjemme. Det er viktig å ha gode hverdager, det er tross alt veldig mange av dem.

For meg starter det nye året ordentlig første hverdag etter nyttårsaften. Det er da forsettene skal gjelde, og nye mål skal nås. Jeg har et helt spesielt ønske for 2016, og krysser både fingre og tær. I mellomtiden ser jeg på S og minner meg selv på hvor heldig jeg allerede er.

The office
The office

New years

Nyttårsaften feires med gode venner, og vi bestemmer oss for å lage til et stort tapasbord. Indrefileten, som skal bli til roastbeef, står i ovnen allerede klokken 11, og står og godgjør seg på 70-80 grader hele dagen. Vi spiser i timesvis, til dessert er det sjokoladefondant og sitronfromasj, og jeg tenker på mormor som alltid laget sitronfromasj. Etter maten er det mer kake, vin, brettspill og partyhatter. Vi ler oss sammen inn i det nye året, og jeg kunne ikke ha bedt om en bedre nyttårsfeiring.

New years eve
New years eve
New years eve
New years eve
Still new years eve
Still new years eve

 

Skincare

Foto: Aesop
Foto: Aesop

Jeg var en av de heldige jentene som aldri trengte foundation, pudder eller andre dekkende kremer. En leppepomade i vesken, og et sveip over vippene med maskarakosten, og jeg var klar for hva som helst. Jeg forsto nok ikke hvor heldig jeg var før jeg i midten av tyveårene begynte å få uren og vanskelig hud. Plutselig er det tørt og flasser, så er det fet, glinsende hud, så er det kviser, røde prikker – alt i alt det som skal til for å ødelegge dagen.

I mange år har jeg prøvd ut ulike kremer, renser og sminke, men syns ingenting har fungert. Inntil nå. I april hadde jeg bursdag, og av kjæresten min hadde jeg ønsket meg produkter fra australske Aesop, og det fikk jeg. Hver kveld renser jeg ansiktet, påfører toner og enten krem, serum eller olje (avhengig av vær og temperatur ute som påvirker huden). Om morgenen skyller jeg ansiktet, påfører toner, og serum med olje blandet i. Huden min er fortsatt ikke perfekt, men den har blitt så mye bedre, særlig med tanke på kombinasjonen av tørr og fet hud. Serum og olje har gjort underverker, og jeg bruker ikke lenger foundation, men en mindre dekkende CC-krem (min favoritt er denne fra Chanel), og også det mer og mer sjeldent.

Parsley Seed Anti-Oxidant Serum // Foto: Aesop
Parsley Seed Anti-Oxidant Serum // Foto: Aesop

Mine favoritter er serumet ovenfor og oljen nedenfor, men det finnes mange varianter av serum, oljer, cleanse og kremer. I butikken kan du få hjelp til å finne akkurat det som passer din hud best.

Fabulous Face Oil / Foto: Aesop
Fabulous Face Oil / Foto: Aesop

Det kan også hende at Aesop ikke passer for din hud overhodet, men at et annet produkt kan passe bedre. Min erfaring er at man må prøve seg frem, men at de som jobber i hudpleiesalonger, på parfymerier eller lignende har mye kunnskap og kan hjelpe deg på rett vei.

Gravity

Noen ganger må man bare. I går måtte jeg. Jeg prøvde den forrige uke, og tenkte at jeg skulle prøve å finne noe rimeligere. Hele helgen har jeg tenkt på den, drømt om den og savnet den. «Hadde jeg bare hatt den nå …» – som om alle problemer ville gå i oppløsning bare dette ene kom på plass. Jeg vet at materiell lykke er kortvarig, og jeg vet at jeg egentlig bør spare til oppussing av kjøkken og ny bil. Men jeg vet også at den kortvarige lykken gjør godt, og at den vil forlenges ved at høsten og vinteren skal tilbringes på innsiden av denne. Så i går dro jeg tilbake. Gikk rett bort til stativet, fant min størrelse og la den på disken. Uten å prøve den en gang til. I dag er den på, og jeg føler meg akkurat så fin som jeg så for meg.

Arnie Says Gravity - unfortunately not with me inside, but still - you get the picture.
Arnie Says Gravity – unfortunately not with me inside, but still – you get the picture.

Summertime

Det har gått i ett med både jobb og sosiale happenings, og det føles som om det er lenge siden vi har fått et pust i bakken. Etter festen lørdag kveld drar vi hjem og stapper badetøy og joggebukse i en sekk, lukker vinduene, tar med oss søpla og låser døren. I bilen hører vi podcast og spiser sjokolade,  og når vi kommer frem lister vi oss inn på badet, pusser tenner, og legger oss i sengen som moren til S har redd opp tidligere på dagen. Søndag morgen våkner vi til nybakte rundstykker og nytrukket kaffe.

Vi ligger i solen med hvert vårt headset. S prikker meg på armen og forteller om noe hun har lest. Vi spiser rundstykker med glinsende salami og svett gulost, drikker fanta og søler dill-potetgull utover putene. Båter putrer forbi, noen kommer padlende på en SUP, og vi kommer på at vi har glemt å prøve det. Vi skulle jo sjekke pris.

Familien til S har hytte helt nede ved vannet, med egen brygge og strand. Det er luksus å ligge helt for seg selv, mens stranden 100 meter bortenfor er stappfull med folk. Latter, skrik og plasking høres, og jeg tenker at de har det like bra som oss.

Lukten av kullgrill kommer smygende, og minner meg om barndommens gatefester med naboene. Noen nye fregner spretter frem på nesen, og t-skjorten er klam mot ryggen. Vi bader, får saltvann i håret og nupper i huden.

På kvelden kjører vi hjem igjen. Det føles som om vi har vært på ferie.

One of these days

Noen måneder i året er spesielt travle, og august er en av dem. Vi jobber mot deadline, og frem til det går det i ett. Sene kvelder på kontoret fører med seg dårlige rutiner som overtidsmat (les ferdigpizza) ved macen, alt for mange kopper kaffe, og seriemaraton i sofaen langt over sengetid.

Jeg vet at trening gir meg mer energi, bedre selvfølelse og bedre søvn. Jeg vet at hjemmelaget middag med grønnsaker og salat gjør det samme. Og jeg vet at det er begrenset hvor mye kaffe det egentlig er meningen at en stakkars kropp skal tåle. Ambisjonene mine for august er ikke skyhøye – til det kjenner jeg meg selv for godt – jeg starter i det små. Foreløpig har jeg byttet ut morgenkaffen med juice laget i min nyinnkjøpte juicer, og sørger dermed for èn kaffekopp mindre, samtidig som dagen kickstartes med en vitamininnsprøytning bestående av en god mix grønnsaker og frukt.

Foto: hutchbydesign
Foto: hutchbydesign

Neste mål er å gjennomføre èn treningsøkt i løpet av neste uke.

Babysteps.

 

working girl (at least pretending)

Det er fortsatt mange som er på ferie denne uken, så jeg har tid til å komme ajour. Jeg bestemmer meg for å ta med meg den langsomme pusten tilbake på jobb, og minner meg selv på å senke skuldrene. Jeg tar kaffepauser og småprater med kollegaer, scroller gjennom nettavisen, og hører en halv episode av podcasten jeg hører på på bussen om morgenen. På ettermiddagene er jeg helt alene på kontoret, og jobber meg langsomt gjennom to-do listen min. Det er deilig å krysse av for hver oppgave som er gjort, samtidig som rekken med uleste mail i innboksen langsomt blir kortere.

Jeg tenker på S og den hyggelige telefonsamtalen vi hadde tidligere i dag. Klokken er ti over halv seks, og jeg lurer på hva jeg har lyst på til middag. Så piper det i telefonen. Det er S som har vært på joggetur med en venninne.

– Ferdig. I bilen nå.
– Jeg er fortsatt på kontoret.
– Hentes? På vei hjem.
– Ja takk.

Jeg bruker ventetiden på å skrive. Mens jeg skriver lurer jeg på om dette noengang vil leses av noen andre enn meg selv, og bestemmer meg for at det egentlig ikke har så stor betydning. Jeg vet at jeg bare lurer meg selv. Hvorfor ellers bytte ut notatboken med en blogg.

Vacation shutdown

Vi kom hjem til sol og sommer. I hagen var det shorts-vær, og på ettermiddagen surret vi rundt i Ekebergparken frem til vi ble så varme og tørste at vi måtte løpe ned mot Gamlebyen for å finne en kiosk. På veien ned begynte det både å regne og å hagle, og vi møtte en eldre mann som smilte og lo selv om han var søkkende våt og rullestolen var tom for batteri. Vi hjalp ham hjem, løp til bilen der vi skrudde varmen på for fullt, og bestilte en take-away pizza. Perfekt avslutning på ferien.

Puddle of joy
Puddle of joy (even though the picture of this little fellow was taken another rainy day)