Kategoriarkiv: Summer

Frøet

«Maria, jeg tror det er et kryss…» Jeg ser på henne at hun ikke tør å tro på det hun ser. Jeg vet at hun ikke har turt å tro, og jeg vet at hun har vært livredd for at jeg skal tro, for da vil skuffelsen bli enda større. Men å håpe, det har vi gjort. I to år har vi ventet, håpet og drømt. Nå vet vi at det går an. Uansett hva som skjer videre, så vet vi at det er mulig. Jeg tør fortsatt ikke helt å tro på det, men jeg håper, jeg håper så inderlig at det er vår tur nå.

Jeg ligger bare her og gror
og drikker vann og spiser jord.
Her er så varmt og mørkt og vått.
Her er så fredelig og godt.

I natt kom regnet lett på tå
og banket ganske sakte på.
Det hvisket til meg: Lille bror,
en vakker dag blir du så stor

at du kan løfte taket vekk.
Og i en bitteliten sprekk
vil hele verden åpne seg
og sola smile ned til deg.

Frøet av Inger Hagerup

Maria fly-fly

En liten, gul marihøne med svarte prikker krabber over håndkleet mitt. Jeg viser den til S, og løfter den forsiktig ut i gresset. Noen timer senere sitter den på benet mitt. Jeg får den opp i hånden, og strekker hånden over bordet mot S.

«Se, her er den igjen.» Jeg trekker hånden til meg, og strekker den mot plenen for å blåse henne av. «Kanskje det er mormoren eller morfaren din?!» I samme øyeblikk blåser jeg på den, og den flyr av gårde. «Den fløy, da kan jeg ønske meg noe.» «Kan jeg også ønske meg noe?» «Nei, det var jo min finger den fløy fra.»

Vi ler sammen, og jeg ser på S mens jeg tenker over hva jeg ønsket meg. Jeg ønsket at marihønen var mormor eller morfar, og jeg skjønner ikke hvorfor jeg vil at noen av dem skal ha blitt til en marihøne.

Summertime

Det har gått i ett med både jobb og sosiale happenings, og det føles som om det er lenge siden vi har fått et pust i bakken. Etter festen lørdag kveld drar vi hjem og stapper badetøy og joggebukse i en sekk, lukker vinduene, tar med oss søpla og låser døren. I bilen hører vi podcast og spiser sjokolade,  og når vi kommer frem lister vi oss inn på badet, pusser tenner, og legger oss i sengen som moren til S har redd opp tidligere på dagen. Søndag morgen våkner vi til nybakte rundstykker og nytrukket kaffe.

Vi ligger i solen med hvert vårt headset. S prikker meg på armen og forteller om noe hun har lest. Vi spiser rundstykker med glinsende salami og svett gulost, drikker fanta og søler dill-potetgull utover putene. Båter putrer forbi, noen kommer padlende på en SUP, og vi kommer på at vi har glemt å prøve det. Vi skulle jo sjekke pris.

Familien til S har hytte helt nede ved vannet, med egen brygge og strand. Det er luksus å ligge helt for seg selv, mens stranden 100 meter bortenfor er stappfull med folk. Latter, skrik og plasking høres, og jeg tenker at de har det like bra som oss.

Lukten av kullgrill kommer smygende, og minner meg om barndommens gatefester med naboene. Noen nye fregner spretter frem på nesen, og t-skjorten er klam mot ryggen. Vi bader, får saltvann i håret og nupper i huden.

På kvelden kjører vi hjem igjen. Det føles som om vi har vært på ferie.

We remember in funny ways

waterstones
waterstones

Ferien er for lengst over, og vi lengter tilbake. Glemt er klissete, klam hud, sviende svette som legger seg på overleppen, gjennomsvett t-skjorte som klistrer seg til ryggen, sand i trusa og myggestikk på bena. Den harde sengen som ga vondt rygg i ukesvis, lunka vann på flaske og solbrent, feberhet hud. Vi mimrer isteden om brune, bare ben, sene kvelder med latter og spill, turkist vann og iskald øl.

Umbrella trio
Umbrella trio

Siste feriedag er jeg alltid klar for hjemreise. Det spiller ingen rolle om ferien har vart i to uker eller i to dager, det er alltid deilig å komme hjem. Jeg elsker å reise, og jeg elsker følelsen av å komme hjem.

Men det tar aldri lang tid før jeg er klar for å reise ut igjen. Nå planlegger vi neste utflukt med gode venner og gleder oss til enda uoppdagede fortauscafèer og restauranter, altfor dyre nye sko (som jeg alltid ender opp med), hotellfrokost og gnagsår etter lange brostensvandringer.

Vacation shutdown

Vi kom hjem til sol og sommer. I hagen var det shorts-vær, og på ettermiddagen surret vi rundt i Ekebergparken frem til vi ble så varme og tørste at vi måtte løpe ned mot Gamlebyen for å finne en kiosk. På veien ned begynte det både å regne og å hagle, og vi møtte en eldre mann som smilte og lo selv om han var søkkende våt og rullestolen var tom for batteri. Vi hjalp ham hjem, løp til bilen der vi skrudde varmen på for fullt, og bestilte en take-away pizza. Perfekt avslutning på ferien.

Puddle of joy
Puddle of joy (even though the picture of this little fellow was taken another rainy day)

Vacation mode

Saltvannshår, fregner, brune ben og røde skuldre. Sommerferien går mot slutten, og vi nyter de siste late dagene med gode venner. Lange dager på stranden brytes opp av fjellturer, vandring mellom små, greske kystbyer og kajakkpadling.

Øynene har hvilt seg på azurblått hav og klippeutspring mellom hvite rullestenstrender og små sandstrender. Langsom vandring i fjellandskap, bading i en blå grottekulp og morgentur gjennom en flere kilometer lang ravine. Ferie er et fantastisk konsept.

Sett bort fra landskapet som omgir oss er denne lille byen som en mix av Kreuzberg i Berlin, den franske riviera og det klassiske «syden» med sine tradisjonelle, familiedrevne fiskerestauranter og grillkjøkken med lange køer side om side med barer og hippe kafeer. Det er en deilig og avslappet stemning her, ingen har hastverk – og jeg velger å starte på en ny bok mens de andre snorkler i strandkanten.

I breathe slowly
I breathe slowly