Kategoriarkiv: Travel

London – the preface

En av mine favorittbyer er London, og vi reiser dit flere ganger i året. London har vokst på meg, og det London er for meg i dag er ikke det det var for meg første gangen jeg var der.

Mitt første besøk i London var med mamma, mammas venninne Eirinn og lillesøsteren min. Jeg var 14 år gammel, og det var utrolig stas. Vi var sjelden i utlandet, og det kriblet i magen fra jeg våknet. Pappa kjørte oss til Torp der man kunne fly rimeligere enn fra Gardemoen. Vi bodde i et hyggelig nabolag, i hus med hage, som vi lånte av søsteren til Eirinn. Vi tok turistbuss og satt i andre etasje. Vi dro til Cambridge og ble fraktet rundt i Gondol av en student, jeg fikk nye bukser, og livet var herlig.

Andre besøk i London var nyttårsaften 2007 til 2008 med tre venner. Fredrik og jeg bodde sammen på et vanvittig råttent hotell ved Kings Cross. Vi dro ut for å spise fancy nyttårsaften-middag alle fire, sto på plassen foran Big Ben da klokken slo tolv, og endte opp på en irsk pub der gjennomsnittsalderen på klientellet var ca 60 år. Morgenen etter våknet jeg opp med en McMuffin halvveis i munnen og halvveis utover puten. Fredrik og jeg så musikalen Wicked og var over oss av begeistring. Neste dag hadde vi ristet av oss feiringen, tok toget til Oxford og tuslet rundt i universitetsbyen. Vi handlet gaver til de hjemme, vintage slips og sjokolade – og var strålende fornøyd.

Da jeg møtte S hadde jeg disse to London-besøkende som referanse. To fantastiske turer, men vel så mye på grunn av spenningen med å reise og menneskene jeg reiste med, som byen. Vi reiser stadig mer, og jo mer reisevant man blir, jo høyere krav stilles til feriene.

I løpet av de siste syv årene har jeg vært i London minst én gang årlig (ofte to og tre), fordi en av S sine nærmeste venninner bor der med sin engelske mann. I løpet av denne tiden har London blitt en av mine favorittbyer, og antageligvis den byen jeg kjenner best, etter Oslo.

Som førstegangsbesøkende i London vil man gjerne se alt man har hørt om: Oxford Street, London Eye, Big Ben, Notting Hill, Tower of London og Tower Bridge, Buckingham Palace, Trafalgar Square, Maddam Tussauds og musikal. Det er ikke noe galt i det, men man mister mye av det ”ekte London” til fordel for turist-attaksjonene. Mitt råd er å forsøke seg på en kombinasjon, men samtidig være innstilt på at London kanskje ikke kommer inn i hjertet ditt før besøk nummer to, når du kan hoppe over de typiske turist-fellene og begynne å utforske hva byen ellers har å by på.

Når det gjelder turistattraksjonene har jeg absolutt trålet gjennom både en og to ganger. Jeg har blant annet sett The Lion King, Wicked og Dirty Dancing, og anbefaler absolutt en tur på musikal. Jeg anbefaler også at man får sett alt det man har hørt om (som Oxford Street og Big Ben), rett og slett fordi jeg selv ofte angrer hvis jeg har droppet det når jeg er på ferie. Men gjør det gjerne via en hop-on-hop-off turist-buss. Da får du unna det meste i løpet av én dag, og bruker ikke altfor mye tid på å vase i alle de andre turistene, samtidig som du får et godt overblikk over byen og dermed kan velge hvor du ønsker å bruke mer tid resten av ferien din.

Autumn

Det føles som om høsten flyr forbi. August var over før jeg fikk snudd meg, og om to dager går vi inn i oktober. Jeg må se opp og rundt meg, få med meg skiftet. Jeg elsker høsten med crispy, kald luft, sterk sol i øynene, våte blader på bakken, chunky ull, stramme jeans, luer og skjerf får komme frem igjen.

For et par uker siden var jeg på fjellet. Ingenting er så vakkert som det norske høstfjellet. Fargene, luktene, menneskene.

Rondane regnbue
Dobbel rainbow

Vi var så heldige å ha opphold nesten hele turen. Lørdagen var det topptur, og klar sikt hele veien. Søndagen lå tåken tungt over fjelltoppene, og vi valgte å bare ta en rolig tur i myrlandskapet.

Fog, mountain and beautiful colours
Fog, mountain and beautiful colours
Calm and silence
Calm and silence

We remember in funny ways

waterstones
waterstones

Ferien er for lengst over, og vi lengter tilbake. Glemt er klissete, klam hud, sviende svette som legger seg på overleppen, gjennomsvett t-skjorte som klistrer seg til ryggen, sand i trusa og myggestikk på bena. Den harde sengen som ga vondt rygg i ukesvis, lunka vann på flaske og solbrent, feberhet hud. Vi mimrer isteden om brune, bare ben, sene kvelder med latter og spill, turkist vann og iskald øl.

Umbrella trio
Umbrella trio

Siste feriedag er jeg alltid klar for hjemreise. Det spiller ingen rolle om ferien har vart i to uker eller i to dager, det er alltid deilig å komme hjem. Jeg elsker å reise, og jeg elsker følelsen av å komme hjem.

Men det tar aldri lang tid før jeg er klar for å reise ut igjen. Nå planlegger vi neste utflukt med gode venner og gleder oss til enda uoppdagede fortauscafèer og restauranter, altfor dyre nye sko (som jeg alltid ender opp med), hotellfrokost og gnagsår etter lange brostensvandringer.

Chez Marianne

Da vi giftet oss var min morgengave til S en reise til Paris. Det var første gang i Paris for oss begge to, og jeg falt pladask. Det var alt jeg hadde håpet og enda litt til.

Eiffeltårnet, Champs-Élysées, Notre Dame og Pont des Arts ble selvsagt besøkt, men det som gjorde at jeg falt pladask var nabolaget. Vi bodde i Le Marais, et av Paris eldste boligområder preget av gamle bygninger og små, trange gater med et mylder av mennesker. Her finner man de mest eksklusive vintage-butikkene (med Chanel-vesker og  Hermés-sjal det var svært vanskelig å reise fra) side om side med cafeer, restauranter, falafel-gatekjøkkener, kjedebutikker og gallerier.

Er du i området vil jeg anbefale å ta en tur innom Chez Marianne, og velg falafel sandwichen i take-out vinduet. Det er ofte lang kø, men ikke la deg skremme av det, for køen går som oftest veldig fort. Og er det ekstra lang ventetid kommer de gjerne og deler ut smakebiter på varm, nystekt falafel.

Le Marais, Paris
dans le parc
dans le parc
la tour Eiffel
la tour Eiffel

 

Vacation mode

Saltvannshår, fregner, brune ben og røde skuldre. Sommerferien går mot slutten, og vi nyter de siste late dagene med gode venner. Lange dager på stranden brytes opp av fjellturer, vandring mellom små, greske kystbyer og kajakkpadling.

Øynene har hvilt seg på azurblått hav og klippeutspring mellom hvite rullestenstrender og små sandstrender. Langsom vandring i fjellandskap, bading i en blå grottekulp og morgentur gjennom en flere kilometer lang ravine. Ferie er et fantastisk konsept.

Sett bort fra landskapet som omgir oss er denne lille byen som en mix av Kreuzberg i Berlin, den franske riviera og det klassiske «syden» med sine tradisjonelle, familiedrevne fiskerestauranter og grillkjøkken med lange køer side om side med barer og hippe kafeer. Det er en deilig og avslappet stemning her, ingen har hastverk – og jeg velger å starte på en ny bok mens de andre snorkler i strandkanten.

I breathe slowly
I breathe slowly