Skincare

Foto: Aesop
Foto: Aesop

Jeg var en av de heldige jentene som aldri trengte foundation, pudder eller andre dekkende kremer. En leppepomade i vesken, og et sveip over vippene med maskarakosten, og jeg var klar for hva som helst. Jeg forsto nok ikke hvor heldig jeg var før jeg i midten av tyveårene begynte å få uren og vanskelig hud. Plutselig er det tørt og flasser, så er det fet, glinsende hud, så er det kviser, røde prikker – alt i alt det som skal til for å ødelegge dagen.

I mange år har jeg prøvd ut ulike kremer, renser og sminke, men syns ingenting har fungert. Inntil nå. I april hadde jeg bursdag, og av kjæresten min hadde jeg ønsket meg produkter fra australske Aesop, og det fikk jeg. Hver kveld renser jeg ansiktet, påfører toner og enten krem, serum eller olje (avhengig av vær og temperatur ute som påvirker huden). Om morgenen skyller jeg ansiktet, påfører toner, og serum med olje blandet i. Huden min er fortsatt ikke perfekt, men den har blitt så mye bedre, særlig med tanke på kombinasjonen av tørr og fet hud. Serum og olje har gjort underverker, og jeg bruker ikke lenger foundation, men en mindre dekkende CC-krem (min favoritt er denne fra Chanel), og også det mer og mer sjeldent.

Parsley Seed Anti-Oxidant Serum // Foto: Aesop
Parsley Seed Anti-Oxidant Serum // Foto: Aesop

Mine favoritter er serumet ovenfor og oljen nedenfor, men det finnes mange varianter av serum, oljer, cleanse og kremer. I butikken kan du få hjelp til å finne akkurat det som passer din hud best.

Fabulous Face Oil / Foto: Aesop
Fabulous Face Oil / Foto: Aesop

Det kan også hende at Aesop ikke passer for din hud overhodet, men at et annet produkt kan passe bedre. Min erfaring er at man må prøve seg frem, men at de som jobber i hudpleiesalonger, på parfymerier eller lignende har mye kunnskap og kan hjelpe deg på rett vei.

London – the preface

En av mine favorittbyer er London, og vi reiser dit flere ganger i året. London har vokst på meg, og det London er for meg i dag er ikke det det var for meg første gangen jeg var der.

Mitt første besøk i London var med mamma, mammas venninne Eirinn og lillesøsteren min. Jeg var 14 år gammel, og det var utrolig stas. Vi var sjelden i utlandet, og det kriblet i magen fra jeg våknet. Pappa kjørte oss til Torp der man kunne fly rimeligere enn fra Gardemoen. Vi bodde i et hyggelig nabolag, i hus med hage, som vi lånte av søsteren til Eirinn. Vi tok turistbuss og satt i andre etasje. Vi dro til Cambridge og ble fraktet rundt i Gondol av en student, jeg fikk nye bukser, og livet var herlig.

Andre besøk i London var nyttårsaften 2007 til 2008 med tre venner. Fredrik og jeg bodde sammen på et vanvittig råttent hotell ved Kings Cross. Vi dro ut for å spise fancy nyttårsaften-middag alle fire, sto på plassen foran Big Ben da klokken slo tolv, og endte opp på en irsk pub der gjennomsnittsalderen på klientellet var ca 60 år. Morgenen etter våknet jeg opp med en McMuffin halvveis i munnen og halvveis utover puten. Fredrik og jeg så musikalen Wicked og var over oss av begeistring. Neste dag hadde vi ristet av oss feiringen, tok toget til Oxford og tuslet rundt i universitetsbyen. Vi handlet gaver til de hjemme, vintage slips og sjokolade – og var strålende fornøyd.

Da jeg møtte S hadde jeg disse to London-besøkende som referanse. To fantastiske turer, men vel så mye på grunn av spenningen med å reise og menneskene jeg reiste med, som byen. Vi reiser stadig mer, og jo mer reisevant man blir, jo høyere krav stilles til feriene.

I løpet av de siste syv årene har jeg vært i London minst én gang årlig (ofte to og tre), fordi en av S sine nærmeste venninner bor der med sin engelske mann. I løpet av denne tiden har London blitt en av mine favorittbyer, og antageligvis den byen jeg kjenner best, etter Oslo.

Som førstegangsbesøkende i London vil man gjerne se alt man har hørt om: Oxford Street, London Eye, Big Ben, Notting Hill, Tower of London og Tower Bridge, Buckingham Palace, Trafalgar Square, Maddam Tussauds og musikal. Det er ikke noe galt i det, men man mister mye av det ”ekte London” til fordel for turist-attaksjonene. Mitt råd er å forsøke seg på en kombinasjon, men samtidig være innstilt på at London kanskje ikke kommer inn i hjertet ditt før besøk nummer to, når du kan hoppe over de typiske turist-fellene og begynne å utforske hva byen ellers har å by på.

Når det gjelder turistattraksjonene har jeg absolutt trålet gjennom både en og to ganger. Jeg har blant annet sett The Lion King, Wicked og Dirty Dancing, og anbefaler absolutt en tur på musikal. Jeg anbefaler også at man får sett alt det man har hørt om (som Oxford Street og Big Ben), rett og slett fordi jeg selv ofte angrer hvis jeg har droppet det når jeg er på ferie. Men gjør det gjerne via en hop-on-hop-off turist-buss. Da får du unna det meste i løpet av én dag, og bruker ikke altfor mye tid på å vase i alle de andre turistene, samtidig som du får et godt overblikk over byen og dermed kan velge hvor du ønsker å bruke mer tid resten av ferien din.

Gravity

Noen ganger må man bare. I går måtte jeg. Jeg prøvde den forrige uke, og tenkte at jeg skulle prøve å finne noe rimeligere. Hele helgen har jeg tenkt på den, drømt om den og savnet den. «Hadde jeg bare hatt den nå …» – som om alle problemer ville gå i oppløsning bare dette ene kom på plass. Jeg vet at materiell lykke er kortvarig, og jeg vet at jeg egentlig bør spare til oppussing av kjøkken og ny bil. Men jeg vet også at den kortvarige lykken gjør godt, og at den vil forlenges ved at høsten og vinteren skal tilbringes på innsiden av denne. Så i går dro jeg tilbake. Gikk rett bort til stativet, fant min størrelse og la den på disken. Uten å prøve den en gang til. I dag er den på, og jeg føler meg akkurat så fin som jeg så for meg.

Arnie Says Gravity - unfortunately not with me inside, but still - you get the picture.
Arnie Says Gravity – unfortunately not with me inside, but still – you get the picture.

Autumn

Det føles som om høsten flyr forbi. August var over før jeg fikk snudd meg, og om to dager går vi inn i oktober. Jeg må se opp og rundt meg, få med meg skiftet. Jeg elsker høsten med crispy, kald luft, sterk sol i øynene, våte blader på bakken, chunky ull, stramme jeans, luer og skjerf får komme frem igjen.

For et par uker siden var jeg på fjellet. Ingenting er så vakkert som det norske høstfjellet. Fargene, luktene, menneskene.

Rondane regnbue
Dobbel rainbow

Vi var så heldige å ha opphold nesten hele turen. Lørdagen var det topptur, og klar sikt hele veien. Søndagen lå tåken tungt over fjelltoppene, og vi valgte å bare ta en rolig tur i myrlandskapet.

Fog, mountain and beautiful colours
Fog, mountain and beautiful colours
Calm and silence
Calm and silence

Maria fly-fly

En liten, gul marihøne med svarte prikker krabber over håndkleet mitt. Jeg viser den til S, og løfter den forsiktig ut i gresset. Noen timer senere sitter den på benet mitt. Jeg får den opp i hånden, og strekker hånden over bordet mot S.

«Se, her er den igjen.» Jeg trekker hånden til meg, og strekker den mot plenen for å blåse henne av. «Kanskje det er mormoren eller morfaren din?!» I samme øyeblikk blåser jeg på den, og den flyr av gårde. «Den fløy, da kan jeg ønske meg noe.» «Kan jeg også ønske meg noe?» «Nei, det var jo min finger den fløy fra.»

Vi ler sammen, og jeg ser på S mens jeg tenker over hva jeg ønsket meg. Jeg ønsket at marihønen var mormor eller morfar, og jeg skjønner ikke hvorfor jeg vil at noen av dem skal ha blitt til en marihøne.

Summertime

Det har gått i ett med både jobb og sosiale happenings, og det føles som om det er lenge siden vi har fått et pust i bakken. Etter festen lørdag kveld drar vi hjem og stapper badetøy og joggebukse i en sekk, lukker vinduene, tar med oss søpla og låser døren. I bilen hører vi podcast og spiser sjokolade,  og når vi kommer frem lister vi oss inn på badet, pusser tenner, og legger oss i sengen som moren til S har redd opp tidligere på dagen. Søndag morgen våkner vi til nybakte rundstykker og nytrukket kaffe.

Vi ligger i solen med hvert vårt headset. S prikker meg på armen og forteller om noe hun har lest. Vi spiser rundstykker med glinsende salami og svett gulost, drikker fanta og søler dill-potetgull utover putene. Båter putrer forbi, noen kommer padlende på en SUP, og vi kommer på at vi har glemt å prøve det. Vi skulle jo sjekke pris.

Familien til S har hytte helt nede ved vannet, med egen brygge og strand. Det er luksus å ligge helt for seg selv, mens stranden 100 meter bortenfor er stappfull med folk. Latter, skrik og plasking høres, og jeg tenker at de har det like bra som oss.

Lukten av kullgrill kommer smygende, og minner meg om barndommens gatefester med naboene. Noen nye fregner spretter frem på nesen, og t-skjorten er klam mot ryggen. Vi bader, får saltvann i håret og nupper i huden.

På kvelden kjører vi hjem igjen. Det føles som om vi har vært på ferie.

One of these days

Noen måneder i året er spesielt travle, og august er en av dem. Vi jobber mot deadline, og frem til det går det i ett. Sene kvelder på kontoret fører med seg dårlige rutiner som overtidsmat (les ferdigpizza) ved macen, alt for mange kopper kaffe, og seriemaraton i sofaen langt over sengetid.

Jeg vet at trening gir meg mer energi, bedre selvfølelse og bedre søvn. Jeg vet at hjemmelaget middag med grønnsaker og salat gjør det samme. Og jeg vet at det er begrenset hvor mye kaffe det egentlig er meningen at en stakkars kropp skal tåle. Ambisjonene mine for august er ikke skyhøye – til det kjenner jeg meg selv for godt – jeg starter i det små. Foreløpig har jeg byttet ut morgenkaffen med juice laget i min nyinnkjøpte juicer, og sørger dermed for èn kaffekopp mindre, samtidig som dagen kickstartes med en vitamininnsprøytning bestående av en god mix grønnsaker og frukt.

Foto: hutchbydesign
Foto: hutchbydesign

Neste mål er å gjennomføre èn treningsøkt i løpet av neste uke.

Babysteps.

 

We remember in funny ways

waterstones
waterstones

Ferien er for lengst over, og vi lengter tilbake. Glemt er klissete, klam hud, sviende svette som legger seg på overleppen, gjennomsvett t-skjorte som klistrer seg til ryggen, sand i trusa og myggestikk på bena. Den harde sengen som ga vondt rygg i ukesvis, lunka vann på flaske og solbrent, feberhet hud. Vi mimrer isteden om brune, bare ben, sene kvelder med latter og spill, turkist vann og iskald øl.

Umbrella trio
Umbrella trio

Siste feriedag er jeg alltid klar for hjemreise. Det spiller ingen rolle om ferien har vart i to uker eller i to dager, det er alltid deilig å komme hjem. Jeg elsker å reise, og jeg elsker følelsen av å komme hjem.

Men det tar aldri lang tid før jeg er klar for å reise ut igjen. Nå planlegger vi neste utflukt med gode venner og gleder oss til enda uoppdagede fortauscafèer og restauranter, altfor dyre nye sko (som jeg alltid ender opp med), hotellfrokost og gnagsår etter lange brostensvandringer.

Chez Marianne

Da vi giftet oss var min morgengave til S en reise til Paris. Det var første gang i Paris for oss begge to, og jeg falt pladask. Det var alt jeg hadde håpet og enda litt til.

Eiffeltårnet, Champs-Élysées, Notre Dame og Pont des Arts ble selvsagt besøkt, men det som gjorde at jeg falt pladask var nabolaget. Vi bodde i Le Marais, et av Paris eldste boligområder preget av gamle bygninger og små, trange gater med et mylder av mennesker. Her finner man de mest eksklusive vintage-butikkene (med Chanel-vesker og  Hermés-sjal det var svært vanskelig å reise fra) side om side med cafeer, restauranter, falafel-gatekjøkkener, kjedebutikker og gallerier.

Er du i området vil jeg anbefale å ta en tur innom Chez Marianne, og velg falafel sandwichen i take-out vinduet. Det er ofte lang kø, men ikke la deg skremme av det, for køen går som oftest veldig fort. Og er det ekstra lang ventetid kommer de gjerne og deler ut smakebiter på varm, nystekt falafel.

Le Marais, Paris
dans le parc
dans le parc
la tour Eiffel
la tour Eiffel