working girl (at least pretending)

Det er fortsatt mange som er på ferie denne uken, så jeg har tid til å komme ajour. Jeg bestemmer meg for å ta med meg den langsomme pusten tilbake på jobb, og minner meg selv på å senke skuldrene. Jeg tar kaffepauser og småprater med kollegaer, scroller gjennom nettavisen, og hører en halv episode av podcasten jeg hører på på bussen om morgenen. På ettermiddagene er jeg helt alene på kontoret, og jobber meg langsomt gjennom to-do listen min. Det er deilig å krysse av for hver oppgave som er gjort, samtidig som rekken med uleste mail i innboksen langsomt blir kortere.

Jeg tenker på S og den hyggelige telefonsamtalen vi hadde tidligere i dag. Klokken er ti over halv seks, og jeg lurer på hva jeg har lyst på til middag. Så piper det i telefonen. Det er S som har vært på joggetur med en venninne.

– Ferdig. I bilen nå.
– Jeg er fortsatt på kontoret.
– Hentes? På vei hjem.
– Ja takk.

Jeg bruker ventetiden på å skrive. Mens jeg skriver lurer jeg på om dette noengang vil leses av noen andre enn meg selv, og bestemmer meg for at det egentlig ikke har så stor betydning. Jeg vet at jeg bare lurer meg selv. Hvorfor ellers bytte ut notatboken med en blogg.

Vacation shutdown

Vi kom hjem til sol og sommer. I hagen var det shorts-vær, og på ettermiddagen surret vi rundt i Ekebergparken frem til vi ble så varme og tørste at vi måtte løpe ned mot Gamlebyen for å finne en kiosk. På veien ned begynte det både å regne og å hagle, og vi møtte en eldre mann som smilte og lo selv om han var søkkende våt og rullestolen var tom for batteri. Vi hjalp ham hjem, løp til bilen der vi skrudde varmen på for fullt, og bestilte en take-away pizza. Perfekt avslutning på ferien.

Puddle of joy
Puddle of joy (even though the picture of this little fellow was taken another rainy day)

Vacation mode

Saltvannshår, fregner, brune ben og røde skuldre. Sommerferien går mot slutten, og vi nyter de siste late dagene med gode venner. Lange dager på stranden brytes opp av fjellturer, vandring mellom små, greske kystbyer og kajakkpadling.

Øynene har hvilt seg på azurblått hav og klippeutspring mellom hvite rullestenstrender og små sandstrender. Langsom vandring i fjellandskap, bading i en blå grottekulp og morgentur gjennom en flere kilometer lang ravine. Ferie er et fantastisk konsept.

Sett bort fra landskapet som omgir oss er denne lille byen som en mix av Kreuzberg i Berlin, den franske riviera og det klassiske «syden» med sine tradisjonelle, familiedrevne fiskerestauranter og grillkjøkken med lange køer side om side med barer og hippe kafeer. Det er en deilig og avslappet stemning her, ingen har hastverk – og jeg velger å starte på en ny bok mens de andre snorkler i strandkanten.

I breathe slowly
I breathe slowly

Cabinlife

Regn, storm, skyer, sol og glitrende vann. I sommer fikk vi litt av alt i løpet av hytteuken vår. De kjølige dagene benyttet jeg til å tulle meg inn i et pledd i gyngestolen, med utsikt mot vannet, en bok i hånden og kaffekoppen (ev. et glass vin eller en flaske Sagene Lys Sommer) på bordet. På varme dager satt vi ute til solen gikk ned og huden, som hadde blitt varm av solen, begynte å nuppe seg.

Solnedgang på hytta
Solnedgang på hytta

Fra barndommen husker jeg hytta som et ferieparadis med venner, familie, lek, tegneserier, bøker, bading, spill, båtliv, grilling og overnatting på stranda. I dag er hytta både et ferieparadis med alt av barndommens innhold, og et sted for restitusjon og hvile. Det er sjelden jeg slapper så mye av som det jeg gjør der, når hodet får pause, og kroppen hviler på et håndkle i solen eller i en stol ved vinduet.

Notes and pictures

Jeg liker å skrive om og ta bilder av livet mitt, både hverdag og større hendelser. Ofte blir bildene liggende på macen eller på en harddisk, og tekstene blir glemt på telefonen eller i notatboken som havner i en skuff.

Bloggerfaringen min er begrenset til en reiseblogg jeg opprettet for å holde venner og familie orientert under et to måneders utvekslingsopphold. Det var våren 2009, og mye har skjedd siden da – både i bloggverden og i min verden.

Tiden er inne for å se om disse to igjen kan kombineres, og med dette innvier jeg drypp – min nye notatbok.